Stort potensial for ytterligere samarbeid

– Selv om våre bilaterale handelsrelasjoner er svært sterke og godt utviklede, finnes det et stort potensial for ytterligere samarbeid, spesielt for den grønne omstillingen, sier den svenske bistands- og utenrikshandelsminister Johan Forssell.  I dette intervjuet deler han sine visjoner for forsterket norsk-svensk samarbeid. 

Hvilken rolle spiller Norge for svenske eksportbedrifter?
– Norge er Sveriges nest største eksportmarked etter Tyskland, med nesten 10 prosent av den svenske vareeksporten. Svenske bedrifter eksporterer dermed nesten like mye til Norges 5,5 millioner innbyggere som til Tysklands 85 millioner. For mange bedrifter som ønsker å ekspandere internasjonalt, er våre naboland ofte et naturlig første skritt, og rundt 2 600 svenske bedrifter og datterselskaper er nå aktive i Norge. I tillegg til eksporten av IT- og telekomutstyr, kjøretøy, metaller og legemidler, er tjenesteeksporten til Norge viktig for mange svenske bedrifter, blant annet innen turisme og tele- og datatjenester.

Innen hvilke områder finnes det størst potensial for å utvikle handelen mellom våre to land?
Selv om våre bilaterale handelsrelasjoner er svært sterke og godt utviklede, finnes det et stort potensial for ytterligere samarbeid, spesielt for den grønne omstillingen. Her finnes mange muligheter for samarbeid innen vindkraftutbygging, ikke minst til havs, batteriproduksjon, hydrogen og lagring av CO2 (CCS-teknologi). Dette er spesielt viktig for at vi skal lykkes med elektrifiseringen av våre samfunn og kraftig redusere utslippene av klimagasser. Ved å samarbeide på disse områdene styrker vi våre bedrifters konkurransekraft også globalt.

Hvilken betydning har norske investeringer i Sverige for svensk økonomi?
– Med over 2100 norske datterselskaper etablert i Sverige, spiller norske investeringer en stor rolle for vekst og sysselsetting i Sverige. Mer enn 75 000 svensker arbeider i norskeide selskaper, hovedsakelig innen tjenestesektoren, ifølge en undersøkelse fra den svenske myndigheten Tillväxtanalys. Det betyr at norskeide selskaper utgjør de nest største utenlandske arbeidsgiverne i Sverige, etter tyskeide selskaper. Blant de mange norske selskapene i Sverige finnes blant annet Equinor, Norsk Hydro, Orkla, Narvesen, Schibsted og Strawberry. Norske investorer satser også stadig mer kapital i raskt voksende svenske tech-selskaper.

Hvilke muligheter ser du for forsvarsindustrien i Sverige og Norge nå når landene er del av samme forsvarsallianse?
– Som allierte deltar Sverige og Norge i samme operasjonsplanlegging og samme mulighetsutviklingsplanlegging. Det betyr at vi har et solid felles sikkerhetspolitisk grunnlag for samarbeid og like forutsetninger for å utnytte de strukturer og samarbeidsmuligheter som NATO gir. Systemlikhet, interoperabilitet og mulighetene til å bygge forsyningssikkerhet sammen er sterke insentiver for et utviklet samarbeid. Gjennom våre to lands deltakelse i det Europeiske forsvarsfondet kan vi med støtte fra EU-midler utvikle nye felles svensk-norske forsvarsprosjekter. På denne bakgrunn ser jeg at mulighetene for svensk og norsk forsvarsindustri styrkes av at vi nå er allierte.

Hva kreves for at Europa skal kunne hevde seg i konkurransen med USA og andre raskt voksende økonomier i Asia?
– Den globale konkurransen innebærer nye muligheter for avanserte samarbeid. Svenske bedrifter er verdensledende innen mange områder, ikke minst den grønne omstillingen, for eksempel batteriproduksjon med Northvolt i spissen. Eksporten bidrar til 1,5 millioner svenske jobber og kan gi stordriftsfordeler til bærekraftige løsninger. Derfor må vi sikre næringslivets konkurransekraft. Vi trenger å stå opp for og fremme frihandelsavtaler med regioner og med enkeltland, spesielt i Asia og rundt Stillehavet. EU har gjort mye, men dekker likevel bare 44 prosent av sin handel med resten av verden med handelsavtaler. Japan dekker 80 prosent av sin handel. Det tar også for lang tid for oss å få avtaler på plass. Det internasjonale handelsregelverket med WTO i sentrum må bevares og utvikles. Vi må også gjøre mer på hjemmebane. Europa må fokusere mer på det som skaper vekst enn det som bare regulerer den. Her tror jeg både Sverige og Norge kan bidra med viktige perspektiver.