Sverige i NATO – Et langvarig og dypt samarbeid

7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter å ha vært nøytralt – og senere militært alliansefritt – helt siden Karl XIV Johan la grunnlaget for svensk nøytralitetspolitikk i 1812. Vi har spurt överbefälhavare Micael Bydén om hans syn på hvordan felles NATO-medlemskap vil påvirke norsk-svensk samarbeid. 

Hvilke overgripende tanker har du om forholdet mellom Norge og Sverige nå som vi er medlemmer av samme forsvarsallianse?
– Det militære samarbeidet mellom våre land går langt tilbake og har blitt fordypet over tid, både bilateralt og ikke minst innenfor rammen av Nordic Defence Coopetation (NORDEFCO). Nå som vi er medlemmer av samme forsvarsallianse, tar samarbeidet et skritt videre i form av ledelsesstrukturer og forsvarsplanlegging. I tillegg kan vi dra nytte av de norske erfaringene av vertslandsstøtte innen alliansen, noe som er svært verdifullt for oss som nye medlemmer. 

Hvordan tror du dette vil påvirke forholdet mellom våre to land?
– Jeg håper vi kan dra stor nytte av alle de mulighetene som nå åpner seg. Sammen med våre nordiske naboland kommer vi til å bidra til alliansens forståelse for utfordringene med militære operasjoner i vår felles region og øve sammen på den skarpe forsvarsplanleggingen. Dessuten er det gode muligheter til å utvikle samarbeidet om forskning, utvikling og innovasjon med aktører både innenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien og sivilt næringsliv. 

Hva kan Sverige bidra med til NATO? Hvordan foregår overgangen fra alliansefrihet til alliansen rent praktisk?
– Framfor alt tar vi med oss vårt meget kvalifiserte personell og i mange tilfeller like kvalifisert materiell. Rent militærstrategisk gir vårt og Finlands medlemskap en operativ dybde som er betydningsfull for alliansens forsvar av Østersjøregionen. Samtidig har vi som nye medlemmer mye nytt å forholde oss til og mye å lære. Men så langt har overgangen gått smidig, vi har samarbeidet nært med NATO som partnerland i mange år, så på noen områder har det vært en enkel overgang.

Hvilke styrker og muligheter ser du i det svenske og norske totalforsvaret?

–  Jeg kan ikke vurdere det norske totalforsvaret, men jeg har blitt imponert over hvordan Forsvaret i samarbeid med sivile myndigheter og næringsliv har håndtert vertlandsstøtten under deres større øvelser. Der har vi mye å lære av både Forsvaret og sivile representanter. Men generelt har vårt totalforsvar utviklet seg meget positivt de siste årene. Mye gjenstår å gjøre, men de gode eksemplene mangler ikke, hvor flere samarbeid med svensk næringsliv er en viktig del.

Hvordan ser du på den svenske Försvarsberedningens /(tilsv. / Forsvars-kommisjonen) rapport som ble presentert i april?
– Försvarsberedningen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i det militære rådet jeg presenterte i november 2023. Det rådet og Försvarsberedningens rapport er det første forsvarspolitiske grunnlaget som er utarbeidet som alliert, og så langt som mulig har trukket konklusjoner på det grunnlag. Samlet sett er dette naturligvis positivt nå som beredningene fortsetter med økonomiske bevilgningsrammer og et forslag til Riksdagen tidlig denne høsten. Det er historisk med en første forsvarsbeslutning som militær alliert og de betydelige bevilgningsøkningene de kommende tolv årene som regjeringen har indikert. Vi vil bli en enda sterkere og skarpere forsvarsmakt som allerede i dag er en netto bidragsyter til NATO.